Litt av livet mitt!

Hei, Siden jeg igrunnen ikke har s veldig mye spesiellt blogge om. S kan jeg jo blogge om litt av livet mitt. S dere kanskje ser litt om hvordan jeg igrunnen har hatt det, hvorfor jeg sliter med mitt?

Jeg er en jente p 15r, fdt 31.05.98. Jeg er en veldig glad og positiv jente. Men den jenta har desverre forsvunnet!
Jeg, mamma og ssteren min flyttet fra pappa, i 2010. Siden pappa gjore noe, som jeg enda ikke helt klarer tilgi han for! Jeg kan si det enkelt, pappa har aldri gjort grov vold p meg, han har ikke gjort noe vold mot meg. Men jeg har tatt imot utrolig mye kjefting fra han. Isfall da! I 2010, s skremte pappa meg veldig mye 2 ganger p rad. jeg klarte ikke mer, s jeg snakket med mamma, hun skjnte jeg ikke hadde det godt.

Jeg oppskte da helsesster p skolen, snakket med henne om det som hadde skjedd hjemme, hun forstod at jeg slet mye med faktisk tilgi pappaen min. Mamma visste om at jeg hadde oppskt helsessteren p skolen, s jeg fikk starte g til helsesster p helsestasjonen, istedet for vente to uker, fr jeg fikk snakke med henne igjen. Dette bestemte jeg jo selv, men jeg ville at mamma skulle vite om det, s det ikke kom som et stort sjokk, nr helsesster innkalte meg, mamma og pappa inn til et mte.

Jeg kan si det enkelt, det mte gikk ikke som planlagt, det gikk ikke s veldig bra, jeg slet med bare sitte der se p pappa, som flirte av meg, etter det jeg hadde sagt til helsessteren. Helsesster satt og stirret rart p pappa, siden han flirte, nr hun fortalte hva jeg hadde fortalt henne. Hun gikk selflgelig ikke innp akkurat hva jeg hadde sagt tidligere, for det har hun ikke lov til.

Helsesster skjnte etter det mtet, at det funket jo ikke s veldig bra. S hun kunne ikke akkurat hjelpe meg s veldig mye igjennom det. S hun tilkalte da barnevernet. Jeg startet g til barnevernet, det hjalp meg s og si, litt bedre. De har stttet meg igjennom diverse saker. De ogs prvde ha et mte med meg, mamma og pappa. Men det heller gikk jo ikke s veldig bra. Vi gikk igrunnen innp en avtale, at jeg og pappa skule prve ha litt samvr av og til i helgene, finne p forskjellige ting.

Pappa var jo for s vidt, enig i det. Men nr jeg hadde samvr der, s skjedde det ingenting, det var som at jeg var usynlig for pappa, han satt jo bare p kjkkenet glodde i data-skjermen. S det var jo ikke s veldig artig for meg sitte i huset til pappa, der det bare var meg og han. Nr han bare var opptatt av dataen? S jeg sluttet enkelt og greit reise til pappa. For jeg ville absolutt ikke dit.

Mamma har prvd n i alle disse tre rene f meg til reise dit, men nr har jeg rett og slett gidd opp. S mamma har bestemt at hun ikke skal tvinge meg opp dit, for hun ser hvor delagt jeg har blitt etter alt styret med pappa. Jeg kan si det snn da, jeg og pappa har hatt vre diskusjoner, vi har kranglet veldig mye disse rene. jeg har ftt utrolig mye sttte ifra ssteren min p 21 r. det er jeg ganske s glad for!

Jeg har ftt mye negative tilbakemeldinger p at jeg er innblandet i barnevernet, folk tror det er meg det er noe gale med. Men jeg kan ikke noe for at jeg har hatt et ganske drlig forhold til min egen pappa? Jeg kan ikke noe for at jeg ikke klarte fullfre skoledagene, jeg slet meg veldig mye igjennom skoledagene i 7ende klassen, etter det med pappa. Jeg satt bare glodde ut av klasseromsvinduet tenkte, jeg ikke var bra nokk for min kjre pappa.

For bare to uker siden, s var jeg innlagt p UPA, som jeg har fortalt tidligere! Jeg var innlagt, pgrunn av kuttingen min, jeg hadde kutt over hele handen. det var fordi jeg tok meg nrt av noe pappa hadde sagt til meg, som han hadde igjen sagt til andre. igjen, s fikk jeg sttte av min sster. Hun sa jeg ikke mtte ta meg s nr av det pappa hadde sagt til meg. Men jeg kunne ikke noe for det.

Som jeg har fortalt tidligere, etter jeg kom ut fra UPA, s var jeg der bare for f en liten "time out" som sagt, det var veldig godt vr borte fra alle en liten ri. UPA, bestemte seg da for sende en henvisning til BUP i Molde som jeg ogs har fortalt tidligere. jeg fr begynne p mter der med en psykolog. UPA sa selv, at om det var noe, eller om det ble vanskelig igjen, s kunne jeg bare ta kontakt med dem, s kanskje jeg fikk en liten "time out" igjen!..

Greit, folk skal gjerne f si at jeg er innblandet i barnevernet fordi det er liksom jeg som er problemet. Men jeg synes de iallefall kan f vite historien bak alt som har skjedd? Jeg har ikke hatt det lett, jeg ville jo selvsagt ikke inn i barnevernet selv, det var aldri noe jeg tenkte meg, men det bare ble slik, fordi helsesster ikke flte jeg hadde det s bra hjemme!

Jeg lever et fantastisk liv hjemme med mammaen min! jeg er glad for at jeg har den mammaen jeg har, for ellers vet jeg ikke hva jeg skulle gjort, jeg er glad for den familien jeg har, for at jeg har de som sttter meg. De jeg har ftt sttte fra mest, er vell moren min og ssteren min.

N de siste mnedene, s har jeg ftt utrolig mye sttte av besteveninda mi! Noe jeg er utrolig glad for!

Det er ikke min feil at jeg er i barnevernet. Jeg kan ikke noe for det. N vet dere iallefall litt av min bakgrunn!


Det er ikke jeg som er "badgirl" men at folk kan blande seg inn i det?


Dette er frste gangen, jeg har gtt ut offentlig om livet mitt. S hper dere har litt respekt for dette!



Jeg er en normal 15ring, med problemer, som jeg ikke kan noe for selv. Jeg vil vre en normal ungdom, som akkurat alle andre. Men jeg kan ikke noe for hva som har skjedd. Jeg kan ikke noe for hva pappaen min har gjort?

Greit, jeg er ikke som alle andre 15ringer. Jeg har venner som er mye eldre enn meg, jeg har nesten bare venner som er over 18 r, jeg har et fr som er 16-18 r, men det er ikke mange. Jeg trives best med de som er eldre, for jeg fler de skjnner mer enn de p min egen alder! Jeg kan ikke noe for det? Det er bare den personen jeg er!

-NadiaElisa

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar