Livet mitt etter jeg var lagt inn på upa i 4 dager.

Etter jeg kom ut fra UPA, som er bare to uker siden, så har jeg enda ikke helt klart å koblet helt inn igjen på skolearbeidet. Nå har vi veldig mye fremføringer og innleveringer.
Greit nokk med innleveringer, men fremføringer forran klassen? Det klarer jeg bare ikke... Jeg vet ikke hva som gjør det, men jeg klarer det bare ikke. Jeg er vell igrunnen redd for å dumme meg ut, gjøre noe feil, eller å ha gjort helt feil på oppgaven vi skulle fremføre. Jeg har også hørt at det er en del i klassen som ikke liker meg. Jeg kan ikke si det er sant eller usant, for jeg vet faktisk ikke hva som er sant?

Jeg har ikke kontakt med så veldig mange i klassen, å det kan vell ikke jeg noe for... Jeg har bare sklidd ganske så mye bort ifra selve klassen, å klarer ikke å komme meg inn igjen. Jeg har utrolig mye å komme meg igjennom, etter det som skjedde mellom meg og pappa, etter det han hadde sagt til meg, å det tok jeg meg ganske nær av, så det gikk jo utover meg, på hendene mine, hendene mine fikk en del kutt. Det gjor de, så jeg reiste til barnevernet, å de tok meg til legen, å legen valgte da å ringe UPA.

Jeg skulle gjerne ønske at jeg var på UPA, enda noen dager til enn 4dager altså! Jeg klarer ikke å komme inn igjen i skolearbeidet. Å det irriterer meg, hver dag går det.. At jeg sliter med å stå opp, for jeg er alltid redd for å feile på skolen, at folk skal snakke bak ryggen min, at jeg skal få rare blikk. Jeg vet at det er hvertfall en person i klassen som missliker meg, men jeg vet ikke hvorfor den personen gjør det, å jeg kan ikke si jeg bryr meg så veldig mye om det.

Jeg er hvem jeg er, klarer ikke personene i klassen å tolke den personen jeg er, så vet ikke jeg. Jeg kan ikke bare forandre meg for at andre folk igjen skal like meg. Jeg har de vennene jeg føler jeg  trenger, men jeg skulle også gjerne hatt kontakt med enkelte i klassen da!:)





-NadiaElisa

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar